Frykt er noe vi alle har og den kommer i ulike former. Frykten kan være stor og den kan være liten. Den kan være ulogisk og den kan være rasjonell. Noen kan være mer redd for ting enn andre, noe som gir et godt bevis på at alle er forskjellige.
Oppgaven denne gangen er som følger: Hva er din frykt? Hva er du redd for?
Når jeg tenker over det, er det egentlig ikke så mye som kommer til ettertanke. Mye av det er egentlig ganske ulogiskt. De fleste av oss er f.eks. redd for mus, edderkopper eller andre små kryp. Små kryp som egentlig er forholdsvis ufarlige, men som skaper en skrekk så stor at den kan få selv den sterkeste av oss til å skrike av frykt.
Men så var det denne skremmende tanken da, om at vi kanskje en gang sitter helt alene. Dagen kommer der du mister dine aller kjæreste. Dagen er ikke til å komme foruten... dessverre. Tenk deg at du en gang skal sitte helt alene i dine egne tanker - tankene på dagene som var, all den tiden du hadde. Den tiden da du fortsatt var ung og hadde hele livet foran deg. Så mange muligheter! Der du fortsatt hadde dine gavmilde besteforeldre og irriterende, men kjærlige foreldre. "Det var tider det!" er sikkert en tanke som kommer til å streife en hver av oss. Et annet skremmende tema er livet etter døden. Finnes det? Kommer jeg til å møte alle jeg har mistet etter døden? En evig og skremmende tanke.
Vi kommer alle til å miste noen, og vi kommer alle til å tenke tilbake på de dagene vi ikke utnyttet til det beste. Det kommer en dag der vi ikke er til mer og det kommer en dag der vi virkelig finner ut om det finnes et liv etter døden. Men selv om denne tanken kan skremme livet ut av en hver person, er det ikke bedre å levet i nuet og vise omsorg for de man kan? Om man fyller livet sitt med glede og gjemmer bort frykten... kanskje sorgen og frykten blir litt enklere å takle da den kommer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar